Om syndromet

OM SYNDROMET

Mowat-Wilson syndrom

Dette syndromet ble første gang beskrevet i 1998.

Tilstanden er forbundet med moderat til alvorlig mental retardasjon med språkløshet kombinert med tykktarmsproblemer, vanligvis Hirschsprung sykdom, noen ganger bare forstoppelse.

Årsak

MWS skyldes delesjoner (= tap av et kromosomområde) eller mutasjoner (= genfeil) som rammer genet ZEB2. Dette er et gen som er med på å styre fosterutviklingen ved å regulere andre gener. Genet er særlig viktig for funksjonen til den såkalte nevrallisten, som dannes på hver side av ryggsøylen til fosteret. Celler herfra styrer utviklingen til ansiktet og en rekke organer, herunder hjertet og tykktarmen.

Vi har to kopier av alle autosomale gener, og ZEB2 et intet unntak. Dersom den ene av de to ZEB2 genkopiene (allelene) av ikke fungerer, er dette nok til å gi personen et så alvorlig utviklingsavvik som Mowat-Wilson syndrom. Dette skyldes at rett gendose av ZEB2 er kritisk for normal fosterutvikling. Tilstanden skyldes nyoppståtte genfeil, enten hos barnet (i den eggcellen eller sædcellen som unnfanget barnet) eller en meget sjelden gang i gonaden til en av foreldrene. Gjentakelsesrisikoen ved eventuelle nye graviditeter er derfor lav, ~1 %.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av kliniske symptomer og funn, og kan bekreftes ved å undersøke ZEB2 genet. Noen ganger foreligger en delesjon av hele genet og nærliggende kromosomområde, og dette kan påvises ved en matrise-basert kromosomundersøkelse. MWS er en viktig årsak til den sjeldne kombinasjonen av mental retardasjon og Hirschsprung sykdom. Det sistnevnte er en tykktarmssykdom som gir akutt forstoppelse fordi et tykktarmssegment ikke beveger seg. Dette skyldes at nervecellene som styrer bevegelsen (tarmperistaltikken) mangler. Dette gir i praksis en tykktarmsforsnevring som sees i drøyt halvparten av tilfellene. Personer uten Hirschsprung sykdom kan likevel ha et ”snev” av dette i form av alvorlig forstoppelse.

En alternativ diagnose ved denne kombinasjonen (mental retardasjon og Hirschsprung sykdom) er Goldberg-Shprintzen syndrom, men her er ansiktstrekkene nokså ulike. Fordi barn med MWS ofte har en blid og smilende fremtoning, en noe ustø (ataktisk) gange, samt epilepsi og manglende språk, er Angelman syndrom en diagnose som ofte vurderes, selv om ansiktstrekkene ikke passer.

Klinisk bilde

Typiske ansiktstrekk inkluderer markert panne, store noe dyptsittende øyne, og M-formet overleppe med mindre lepperødt mot sidene (”Cupids bue”). Det aller mest karakteristiske er øreflippen som danner en horisontaltstilt ”hylle” med en grop i midten, en fasong som minner om et rødt blodlegeme. Mange av ansiktstrekkene forandrer seg med årene, men de karakteristiske øreflippene beholdes. Graden av utviklingshemning er vanligvis alvorlig, sjeldnere moderat. Hode er lite (mikrocephali), og epilepsi er vanlig forekommende (hos 3 av 4). Hirschprung sykdom (manglende bevegelse av et tykktarmssegment) foreligger hos drøyt halvparten, og det samme gjelder medfødte hjertefeil og hypospadi (urinrørsåpning på undersiden av penis). Kortvoksthet er vanlig. Ved MR-undersøkelse av hjernen påvises ofte manglende hjernebjelke (corpus callosum) og andre hjernemisdannelser. I tillegg kan en påvise nyremisdannelser og kryptorkisme (manglende testikler i pungen). Andre typer misdannelser er sjeldne.

Ved fødselen er de fleste barna normalt store, men etter hvert faller både lengde og hodeomkrets til under normalområdet. Gjennomsnittlig alder for å gå uten støtte er 4 år og 3 måneder. Selv om de fleste kun lærer å si et par ord, kan andre former for kommunikasjon fungere bra, for eksempel via tegn eller piktogrammer. Mange er blide og fornøyde og smiler ofte. Stereotypiske bevegelser forekommer. Det finnes foreløpig ingen data som sier noe om hvordan det går med disse barna som voksne, og en vet også lite om pubertetsutvikling og leveutsikter.

Behandling

Forsnevring i tykktarmen på grunn av Hirschsprung sykdom kan gi ileus (alvorlig forstoppelse fordi tarminnhold ikke passerer), og dette må gjerne opereres akutt. Det kan også være nødvendig med operasjon av medfødte hjertefeil på et forholdsvis tidlig tidspunkt i livet. Også urinveisanomalier som urinrørsåpning som munner ut på undersiden av penis (hypospadi) og refluks av urin fra blære til urinleder, kan kreve operativ korreksjon. Øyeanomalier kan foreligge, og en øyelegekontroll hører derfor med til standardutredningen. Hørselsproblemer er derimot ikke vanlig.

Mowat-Wilson syndrom kan være en alvorlig tilstand forbundet med økt risiko for tidlig død, bl.a. som følge av de fysiske misdannelser som kan forekomme. Det er ikke uvanlig med dødsfall småbarnsalder ved dette syndromet. Den eldste pasienten en kjenner til per i dag er 30 år. Men det at man ikke kjenner til eldre personer enn dette skyldes sannsynligvis først og fremst at syndromet kun har vært kjent (og diagnostiserbart) i kort tid.

Ressurser

Mowat-Wilson support group: interesseforening i England, se HYPERLINK "http://www.mowatwilsonsyndrome.org.uk" http://www.mowatwilsonsyndrome.org.uk

Se også HYPERLINK "http://www.mowatwilson.org" www.mowatwilson.org

Litteratur

ADDIN EN.REFLIST Garavelli L & Mainardi PC 2007 Mowat-Wilson syndrome. Orphanet journal of rare diseases 2 42.

Mowat DR, Croaker GD, Cass DT, Kerr BA, Chaitow J, Ades LC, Chia NL & Wilson MJ 1998 Hirschsprung disease, microcephaly, mental retardation, and characteristic facial features: delineation of a new syndrome and identification of a locus at chromosome 2q22-q23. Journal of medical genetics 35 617-623.

Mowat DR, Wilson MJ & Goossens M 2003 Mowat-Wilson syndrome. Journal of medical genetics 40 305-310.